Der stien tar slutt
Først der kommer det skjulte
tilsyne
En sten – minnet om et ansikt
eller en forstening
av et hjertes siste slag…
Røtter – årer i en knoket hånd
som hemmelig bærer skogen
Masker – ansikter som ligner uttryk
inne i deg selv
Der stien tar slutt
kan du finne: Tømmervelter
lik utbrente bål som ennu gløder
Stubber, der kvae ennu står tent
som lys fra jordens indre
Tømmer, kilder, langt inne i skogene
som feber, sår fra en uhelbredelig
skjønnhet i døden og lava
fra liv som langsomt slukner
Liv som begynner på nytt!
Der stien tar slutt
må du virkelig videre. Skyve
grenene tilside og gå
ut mot verden
Er det ikke som å overvinne seg selv
som å gå dypere inn i seg selv?
Og gjense der inne
alt som omgir oss: Øyeblikket
da du kan legge din munn mot denne kilde
og selv bli kilden