Ez az oldal sütiket használ

A portál felületén sütiket (cookies) használ, vagyis a rendszer adatokat tárol az Ön böngészőjében. A sütik személyek azonosítására nem alkalmasak, szolgáltatásaink biztosításához szükségesek. Az oldal használatával Ön beleegyezik a sütik használatába.

Jacobsen, Rolf: Januárban (I januar Magyar nyelven)

Jacobsen, Rolf portréja

I januar (Norvég)

O alt hva du kan i januar
når alle dagene bare rekker deg til knes
og du går døgnet rundt og støter panden mot stjernene
som på et loft med gamle uniformer.
I januar da verden er full til overmål av levende sne
som møter deg med glade bjeff mot ruten
og legger seg lydig ned foran alle dører ut
som en stor vennlig hund
som kommer med tungen og vil slikke deg skarpt på hendene.

I januar
når alt er stengt og alle veier muret med cement
og du kan gå ut og lage huller i den med begge ben
og gjøre nesten alt. Gå ut eller være i ro,
rydde en skuff
og finne sky og meget unge billeder der
som du kan brenne – eller vente litt.

Og ta en bok i hånden, blåse litt støv
og bøye bladene tilbake i sin ro
som lette snefall. Brev
med stive skrifter, håndtrykk
over havet der vi kom fra, hit
til landet uten lyd
hvor alt er ens og alle ansikter er flate
som tallskivene på ur, de trekker øyenbrynet opp
når du har tenkt en utålmodig tanke.

Hva kan du mer i januar,
når alle ord er snakket døde
og ligger strødd omkring som krøllete aviser
og alle sår er bundet om med gaze
og alle spor er vasket bort
og du kan gå rundt og høre plankene knirke
og ovnene knurre rolig over sine kjøttben.

– Sett deg. Legg ut din store kabal
som aldri går opp og spør
hva du kan gjøre for ditt hjerte mere enn det.

By det en mørkere tobakk? Klyve opp på en stige
og heise en drabelig røk som et flagg opp fra din skorsten
til glede for skyene som kommer drivende nu fra Karelen
med underlige forrevne bryst,
for å ruge de nye dager ut
og den lille gule sol du snart får se
på gjerdestolpene i februar.

Men nu i januar – da skal du vente på ditt hjerte.
La stjernene bare klirre ved din seng. Du ser
en pande komme frem, et ansikt i nordlyset.
Bak blygrå gardiner setter hun frem sin lave lampe
ved puten din så hun kan se på deg
om dine trekk er blitt forandret.



FeltöltőSebestyén Péter
Az idézet forrásahttp://rolf-jacobsen.no/mitt-rolf-jacobsen-dikt/

Januárban (Magyar)

Ó, mennyi mindent tehetsz januárban,
mikor csak térdedig érnek föl a napok
és folyton csillagokba ütközik a homlokod,
mint vén egyenruhákkal telt padlásba.
Januárban, mikor a világ tele élő hóval,
mely vidáman vakkant rád az ablakban
s engedelmesen fekszik az ajtók elé,
mint barátságos, nagy kutya,
amelyik érdes nyelvével nyalná kezed.


Januárban, mikor
minden zárva s az utakat cement borítja,
melybe kiállhatsz s lábaddal lyukakat nyomhatsz.
De tehetsz mást is. Maradhatsz nyugodtan bent is,
kirámolhatsz egy-egy fiókot
s rátalálhatsz képekre ifjú éveidből,
hogy eltüzeld - vagy hogy várj még velük egy kissé.

S könyvet vehetsz kezedbe, lefújhatod róla a port,
s a lassan visszafelé pergetett lapok
akár a könnyű havazás. A levelek
merev betűikkel megannyi kézfogás
tengerentúlról ide, miközénk,
e hangnélküli tájra, hol
egyforma minden, minden arc lapos,
akár az órák számlapja, fölvonják szemöldöküket,
amikor türelmetlen gondolatod támad.

Januárban mi mást tehetsz,
mikor már minden szót holttá beszéltél
s most körötted hevernek mint gyűrött újságok,
s minden seb kötszerrel körültekerve
s minden nyom elmosódva,
járkálsz s a deszkák nyikorgását hallgatod,
s a kályhamordulást, olyan, akár a csontját vigyázó kutyáé. 
 
- Ülj le. Rakj pasziánszot,
mely sose jön ki, s kérdezd,
tehetsz-e még szívedért többet is.

Sötétebb dohánnyal kínáld? Létrára mássz
s a kémény roppant füstjét vond föl, mintha zászlót,
a felhők örömére, melyek tépázottan
jönnek egyenesen Karéliából,
hogy új napokat költsenek ki
és kicsi sárga napocskát, hamarosan
meglátod a palánk fölött majd, februárban.

De januárban, most - várjál szívedre.
A csillagok ágyadnál hadd csőrien jenek.
Homlok és arc bukkan elő a sarki lényben.
Ólomszín függönyök mögött emeli alacsony lámpáját
párnádnál, hogy megvizsgálhassa,
vonásaid változtak-e



FeltöltőSebestyén Péter
KiadóEurópa
Az idézet forrásaRolf Jacobsen: A város metafizikája

minimap